Hun og Ham, hand i hand

 Et lite telt i marka venter, stille fred,

et skjulested hvor hjertet led,

et stille vann, like ved

i vannet danser latter fri,

et plask, en fisk, et smil, en melodi,

vi bader vekk all byens støy,

vi nyter stillheten, dette var gøy,

Jordbær røde, søte som kjær,

plukkes varsomt, delt med en nær,

Fingre møter, fingre smått,

kjærlighet i sola, naturen var flott,

Sommernetter, lyse og lange,

hvor blikk og hjerter, våger å fange,

Alt er stille, alt er sant,

Når vi nyter tiden denne sommernatt..

Ola.Poet.

Oslo. 13.Juni 2025.

Når ordene våre ikkje strekker til Ola.Poet. Juni 2025

 Når orda våres

ikkje strekker til..

Eg kjente på ei

uendeleg tomhet.

"Lyset" skal "blåses" ut..

Alt håp om framleis liv,

var borte.....

Ein venn går ei uviss

tid i møte..

Korleis kan vi gi,

trøyst...

Miraklenes tid

er neppe forbi..

Vi folder våre

hender og henvender

oss til sjefen sjøl:

Gud.

text: Ola.Poet

Oslo. 3.juli 2025.

Langevåg tilbake til "steinalderen"...Ola.Poet Juni 2025

 Tilbake til eldgammel tid.

Alt blir som før....

Flakk er jaget på dør....

Tyr noen til vold..?

Er det håp for Devold...?

Noen har sviktet og

mange er skuffet.

Langevåg rykkes

tilbake til start.

Bygda vil tilbake til den

urgamle tid. Folket har talt.

Utvikling vil vi ikke ha noe av.

Han fortjener en kjempestor takk.

Den godeste Flakk for alt han har

utrettet for lokalsamfunnet på Sula.

Nå snakkes det om fremtiden.

Bygda kommer baklengs

inn i fremtiden.......Det som er

sikkert og visst. Dette er bare trist.

Gondol i det blå....?

Hva kan vi vente nå ?

Undertegnde har siste 40 år bodd og jobbet

i Stavanger og Oslo. Men er innom heimbygda

mellom 15 og 25 dager hvert eneste år.

På 80 tallet var jeg journalist i Sulaposten i Langevåg.

Eneste utviklingen jeg har erfart i de årene jeg

har bodd utenbys er Devold Fabrikken og

rivingen av Langevåg Skule, ikke mye

å rope hurra for...

Leserinnlegg:

Tekst: Ola.Poet.

Oslo 4.juli 2025.

Døden kom ...Ola.Poet. Oslo. 10.07.2025

 Når nokon som er nær

ein person som vi har kjær.

Brått blir revet bort.

og forsvinner ut av tida,

Opplever vi eit stort sår,

som tar år,

å gro.

Det som har hjulpet meg,

er å finne eit gamalt bilde,

tenke på nokre gode minne,

tida leger ikkje alle sår,

sjølv om vi må bruke mange år,

vi får

leve etter beste evne.

Carpe Diem.

Grip dagen.

Text: Ola.Poet

Oslo. 10.Juli 2025.