mandag 10. august 2020

Eg sit på ein benk

 Eg sit på ein benk i skogholtet

 på Kontraskjæret

nyter det vakre sommerværet,
høyrer susen frå sommerbyen,
lyden av menneskebarn,
som leiker
solen den steiker,
skuer utover Rådhusplassen,
unge menn og kvinner
går kvelden i møte,
danser rundt frå vannhull til vannhull,
på dei moderne stålhestane sine,
dei som alle snakker om,
dagen lang,
i gamle dager når man kom for seint
til siste trikken heim,
så hadde man kun apostlenes hestar.
og det funka, og alle fant
vegen heim,
til slutt.

Mvh
OLAPoet
Oslo 7.aug.2020

Kvepsen stakk

 Fy flate.

Kvepsen stakk.
Eg ropte nei takk.
Det er ei tid for alt.
Eg stikker.
No sit eg på
kvisten og dikter.
Skriver på rim.
Burde kanskje brukt papir.
Stikket det svir.
Stakkars kvepsen.
Han er død og
hånden er rød.
Men store sterke gutar,
gråter ikkje.
Slik har det alltid vore.
Du kan felle ei tåre.
Ingen ser deg,
no.

OlaPoet, Oslo.
9.august 2020.